Sri Guru Nanak Niwas - Lier & Drammen

Sikhismen

Sikhismen er en åpen og unik religion grunnlagt for ca 500 år siden i Nord India, i punjab, og den har i dag ca 25 millioner tilhengere, og er den femte største religionen i verden. I perioden fra 1469 til 1708, fremla ti Guruer ett universalt budskap om sannhet, virkelighet og universell likhet for alle mennesker. Den første guru, Guru Nanak Dev Ji’s elementære budskap var: Tro kun på den ene Gud, pris Hans navn, del det du har med de nødige og ønsk hele menneskehetens velferd.

Sikhismen står for sannhet, fornuft og hengivenhet til Gud og forkaster derfor alle grunnløse ritualer og overtro. Ingen mellomledd mellom deg og Gud (dvs. ingen prest)

Sikher respekterer alle religioner og skal se på de ulike religionene som forskjellige veier til ett og samme mål – nemmelig Gud.  Innen Sikhismen betraktes kvinner og menn som likeverdige, og et ekempel på det er at India var og er det vanlig at mennesker blir fordelt i kaster og etternavnet sier hvilken kaste man tilhører. Som en reaksjon dette og som symbol på likeverdighet fikk alle sikher like etternavn.

Man tror at Gud ferdes i menneskeheten og derfor ses det å tjene menneskeheten som å tjene Gud.

Sikhismens tre grunnpilarer:

} Arbeide hardt og ærlig

} Dele med andre

} Alltid huske Gud

Sikh

Ordet "sikh" betyr student eller disippel. En sikh er en person som tror på kun én Gud, og tilber ingen andre enn den ene, allmektige. En sikh tror på de ti Guruer og deres lærdom, bevart i Guru Granth Sahib. En sikh skal også ha tro på dåpsseremonien og innvielsesvannet Amrit, stiftet av den tiende Guruen, en sikh velger selv når/om han/hun skal døpes. Mannlige sikher bruker navnet Singh (løve) som etternavn, og kvinner bruker navnet Kaur (løvinne/prinsesse)

Alle kan bli sikher. Og alle sikhene skal respektere Guds skapelse og akseptere av hans vilje, og Likestilling mellom raser, hudfarger, kaster og kjønn.

Det er ikke lov til å spise halal kjøtt eller være utro

En sikh som innvies med Amrit blir del av sikhenes broderskap/søsterskap, Khalsa (ren tvers igjennom). Khalsa er også en innvidd sikhs identitet. Innvidde sikher skal meditere og be minst to ganger daglig. Innvidde sikher er utstyrt med en spesiell uniform, de 5 K-er :

1. Kesh (uklipt hår) Sikhene sparer det fordi de tror det er en gave fra gud. forsvarer mot kreft, bra for hjernen

2. Kara (stålarmbånd) for å minne om at alle er forent i gud

3. Kangha (kam)  Brukes til å holde og gre håret

4. Kachaira (løse kortbukser)   Minner om budskapet om kontroll over fem onde krefter som fører oss fra Gud. Og det er Kam(begjær) krodh(sinne) Lobh(Grådighet) moh (utroskap) Ahankar (egoisme)

5. Kirpan (sverd eller dolk) sikhene skal beskytte og kjempe for rettferdighet og sannhet

Sikher skal tilbe kun en Gud, leve et ærlig liv og behandle alle mennesker som likeverdige. De skal sette av tid til frivillig hjelp (seva) til andre uavhengig av religiøs, kulturell og etnisk tilhørighet, uten å vente noe i gjengjeld. De skal jobbe hardt, leve et sunt liv med en uendelig optimisme som grunnlag og kombinere en spirituell levemåte med aktiv deltagelse i arbeid i samfunnet.

Tro og lære

Sikhene tror på én allmektig Gud; den evige, skaperen, uten fiendskap og uten hat. Enhver kan oppnå frelse (forening med den ene, allmektige Gud) bare han/hun betingelsesløst vier seg til Gud. Idealet for sikhene er å leve i verden uten å knytte seg til materielle goder og uten å sette lit til andre enn den, ene Allmektige. Og man kan oppnå frelse og møte Gud ved meditasjon, og gjentar man og sier Waheguru. Man kan også oppnå gud ved å lese de hellige tekstene og gjøre seva – frivillig arbeid. Målsetningen med livet er å finne og gå den sanne veien som leder til frelse

Gurdwaraen – Guruens hus

Sikher samles for å dyrke Herren i Gurdwaraen. I hovedsalen, hvor selve gudstjenesten tar plass, finner man Sri Guru Granth Sahib Ji. Her kan individuelle meditere, be for seg selv eller ta del i for eksempel en felles morgen/kvelds-gudstjeneste.

Alle er velkommen til Gurdwaraen, uansett religion, kjønn eller nasjonalitet. Og I norge har vi et tempel i liker og et i Oslo. For å tydelig vise hvor Gurdwaraen er, vil man som regel se en flaggstang med et gult flagg (nishan sahib) utenfor Gurdwaraen.

Gudstjenestene består som oftest av kirtan (sang av hymner), lesing fra Sri Guru Granth Sahib Ji, bønn eller lærde som deler sin kunnskap om sikhismen.

Kirtan er å synge shabad (hymner, guruens ord) fra Sri Guru Granth Sahib Ji. I dag er det mest vanlige å bruke instrumentene harmonium og tabla (et par trommer) når man gjør kirtan, men også andre instrumenter blir brukt. Kirtan tradisjonen i Sikhismen ble startet av den første Guruen, Guru Nanak Dev Ji.

I dag blir det gjort kirtan i nærmest alle gurdwaraene i verden, og kirtan er en naturlig del av den daglige gudstjenesten i gurdwaraene. Ofte er det profesjonelle folk som har blitt opplært til å gjøre kirtan som synger, men også resten av sadhsangat pleier å synge med. Det er likevel ikke satt noen grense for hvem som får lov til å gjøre kirtan og hvem som ikke får lov. Alle som vil kan gjøre kirtan uavhengig av kjønn, nasjonalitet og hudfarge

Forsamlingen i Gurdwaraen blir kalt sadhsangat. ”Sangat” betyr et hvilket som helst felleskap og ”sadh” betyr hellig. Altså er sadhsangat de helliges felleskap.

Å samles i sadhsangat, fungerer som et speil og gir deg et bilde av hvor du står. Man får muligheten til å lære av de som har mer kunnskap, dele med de som har mindre, og drøfte med de som står på samme nivå. Drøfting står svært sentralt, da dette ofte gir økt forståelse og er med på å forsterke ens indre lidenskap for et tema. Dette kan videre føre til sterkere bånd mellom individet og Herren.

Som et symbol på respekt må enhver dekke til hodet i Guruens Hus. Det er heller ikke tillatt å bære rusmidler eller tobakk og man skal ta av sko, vaske hender og evt. føtter før man entrer hovedsalen.

I Guruens Hus har man langar, et gratis kjøkken, hvor det tilberedes og serveres mat (vegetar). Alle må sitte på gulvet, slik som i resten av huset. Dette symboliserer likeverdet blant alle mennesker. og dette symboliserer også sikhenes akseptering av universell likhet uavhengig av religiøs, kulturell og etnisk tilhørighet.

Langar ble startet av den første Guruen for ca. 500 år siden, da det var store klasserskiller og kastesystemet stod sterkt i samfunnet. Folk i høyere kaster, satt aldri med folk som stod under dem. Derfor var langar-konseptet en sterk reaksjon mot datidens samfunn. Frivillige står for tilberedelsen og servering av maten.

Høytider:

Sikhene har ingen spesielle helligedager, og dermed får alle dager lik verdi og betydning. Sikher har dager som feires for å minnes hendelser i forhistorien. Man forsterker sin tro ved å bli minnet om Guruene på disse dagene.

14. april Baisakhi/Vaisakhi. Den tiende guru, Guru Gobind Singh Ji, dannet Khalsa søster/broderskapet i året 1699. På denne dagen ble de første fem sikhene innvidd, som videre har dannet grunnlaget for dagens innvielsesessermoni. Det var på denne dagen man fikk uniformen med det de såkalte 5 K’ene og alle mannlige sikher fikk etternavnet Singh og de kvinnlige Kaur.

1. november : På denne dagen feires Bandhi Shor (divali). Sikhenes sjette Guru, Guru Hargobind Singh Ji ble løslatt fra moghul-keiserens fengsel. Etter et og et halvt år i fengsel ble Guruen satt fri. I tilegg fikk han løslatt 52 konger fra keiserens fengsel.

Gurpurab er en fellesbetegnelse på jubileer som har noe med Guruenes liv å gjøre. For eksempel fødsel og da har man på en måte sånn minne høytid.

Guru Granth sahib Ji:

Sri Guru Granth Sahib Ji, sikhenes hellige bok blir av sikher betraktet og behandlet som en levende guru og med stor respekt. Den tiende guruen, Guru Gobind Singh Ji gav han ordre om at sikhene etter han skulle betrakte Sri Guru Granth Sahib Ji som den eneste og neste guru. GGSJ ble skrevet ferdig 1 september 1661 og det er en veldig stor minnedag

GGSJ lærer oss og viser oss veien til frelse. Den består av 1430 sider og har 5834 hymner. Den er skrevet på Gurmukhi som var da tidens punjabi. Det er Guruene som har skrevet det meste menn også hinduistiske og muslimske helgner som har skrevet litt.

I GGSJ finner man 31 raag som har forsjellige tema, budskap, melodi, rim og rytme. Raagene er forskjellige måter å snakke med menneskene på og hvert raag har en speisell følelse som bestemmer melodien og musikken hymnene skal synges på.

Hver Raag er har sin måte å bli sunget på og sin tid å bli sunget på. Alle tider på dagen, kvelden og om natten har sin unike raag.

Budskapet i Guru granth sahib ji er til menneskeheten

Noen av temaene i GGSJ ER

Kjærlighet til Gud og menneskeheten Tjeneste for Gud og samfunnet Likeverdighet mellom alle

Respekt og toleranse for andre religioner Bli kvitt egoismen Leve og arbeide ærlig